Når man sliter med å få pengene til å strekke til, kan en måned på lavbudsjett være løsningen. Mange kjenner seg nok igjen fra den tiden hvor de studerte, med lave inntekter fra Lånekassen og regninger som måtte betales. I realiteten finnes det også flere norske familier som lever under trange økonomiske kår, der de sliter med å få endene til å møtes i hverdagen. Problemet er noe man sjeldent snakker om, men offentlig statistikk viser at det blir stadig større forskjeller og flere fattige i Norge.
Så hvordan lever man på lavbudsjett, og hvilke utgifter er det realistisk å kutte? Å spare seg til fant er aldri en god løsning, men det finnes også noen utgifter man enkelt kan kutte. Ofte er det kun noen enkle steg som skal til for å bedre privatøkonomien, med mindre stress og ubehag. Mangel på penger kan fort tære på nervene, og det gjelder å ta de riktige grepene når problemet først oppstår. Her viser vi deg hvordan du går frem når målet er å leve en måned på lavbudsjett.
Lag et budsjett for husholdningen
Når privatøkonomien halter, skyldes det ofte at forbruket har oversteget inntektene over tid. Dyre forbruksvarer som elektronikk, hvitevarer, klær og feriereiser kan gjøre et solid innhugg i lommeboken sammen med andre utgifter. Første steg blir å sette opp et budsjett som viser hvor pengene tar veien, og hvilke inntekter man har å disponere. Her gjelder det å inkludere alle utgifter (både direkte og indirekte), samtidig som man legger inn en buffer for dårligere tider. På toppen av eksisterende regninger må du kalkulere hvor mye du forventer å bruke på andre formål i løpet av måneden. Målet er å bruke budsjettet som en oversikt over sparing, og hvilke steder man kan kutte forbruket. Å skrive inn formler i et elektroniske regneark gjør vanligvis jobben enklere, ved at tallene justeres automatisk.
Skal man leve en måned på lavbudsjett gjelder det å kutte alle unødvendige utgifter. Husleie, strøm, mat, forsikringer og kommunale utgiftsposter er noe man såklart må beholde. Derimot er det fullt mulig å fjerne utgifter relatert til kino, diverse abonnementer og fuktige byturer. Forbruksvarer er noe man burde styre unna så langt det lar seg gjøre, med mindre det er helt nødvendig. Når man har fjernet alle unødvendige utgifter er det på tide å reforhandle eksisterende avtaler, som oftest lar deg spare mest penger! I neste avsnitt tar vi en titt på lån, og hvordan de påvirker budsjettet ditt i form av rentekostnader.
Søk om refinansiering
Blant de som har behov for å leve en måned på lavbudsjett er det mange som sitter med kostbare lån og forfalte regninger. Lån med høy rente inkluderer slike finansielle produkter som varekreditt, kredittkort og forbrukslån. Med varekreditt menes kjøp av slike ting som hvitevarer, TV og spillkonsoll på kreditt. Mange butikker tilbyr i dag egne finansieringsordninger, der varene de selger betales ned over tid. Problemet er at denne løsningen ofte koster mye penger, med høye renter og dårlige vilkår for nedbetaling.
Skal man leve på lavbudsjett er det ekstra viktig å ta tak i disse forpliktelsene umiddelbart, der første steg er å søke om refinansiering. Å refinansiere gammel gjeld er enkelt og kan ofte føre til en rente som ligger langt under det man betaler i skrivende stund. Ta for eksempel en titt på tilbudet om refinansiering fra Bank Norwegian, med effektive renter ned mot 9,54 prosent. Målet er å kutte renteutgiftene til et minimum, og refinansiering er riktige stedet å begynne. Her sletter man simpelthen gammel gjeld og samler alle krav i én pakke med lavere renter.
Før man setter i gang med refinansiering av gammel gjeld er det viktig å bli kvitt alle inkassokrav og betalingsanmerkninger man måtte sitte med. Den beste løsningen er å laste ned en gratis kredittsjekk hos et av landets kredittbyrå, slik at man får full oversikt over hva man skylder.
Et godt eksempel er kredittbyrået Experian, som lar besøkende logge inn i med både personnummer og bankID. I Norge er det nesten umulig å skaffe refinansiering hvis man har inkassosaker stående i navnet sitt. Det skyldes at refinansiering er å regne som et lån uten sikkerhet, der banken ikke krever pant i noen av skyldners eiendeler. Da er det ekstra viktig å forsikre seg om at låntaker vil klare å tilbakebetale pengene og ikke slite med andre regninger.
Spar penger ved å bytte eksisterende abonnementer
Mange lar seg overraske over hvor enkelt det er å bytte leverandør av slike tjenester som mobiltelefoni, strøm, kabel-tv og internett. Nye selskap spiser stadig markedsandeler fra de etablerte kjempene og presser prisene nedover. Se for eksempel på mobiltelefoni og hva som har skjedd de siste årene.
Det er ikke mange år siden Norge ble dominert av de to kjempene Telenor og Netcom der prisene på et mobilabonnement fort kostet mellom 4 og 5 000 kroner i måneden. I dag er situasjonen nærmest snudd på hodet, med lave priser og høy konkurranse i markedet.
Mange nordmenn vet ikke hvor mye penger de kan spare på å bytte leverandør av utvalgte tjenester, da det kan være snakk om tusenvis av kroner. Undersøk i tillegg om det er mulig å kutte prisen på forsikring av slike ting som bil og innbo. Prisforskjellene er markante, og mer etablerte aktører har som vane å kreve en god del mer penger enn nykommerne.
Gå til innkjøp når varene er billigst
Man kan spare store beløp kun ved å kjøpe varer på riktig tidspunkt, der både drivstoff og matvarer er et gode eksempel. Drivstoff er billigst på søndag kveld og mandag morgen, og prisforskjellen har å gjøre med konkurransen i markedet. Det er ikke voldsomme summer man sparer på pumpeprisen ved hvert påfyll, men tallene begynner å øke over tid.
Kutter man kostnadene der man kan, vil det alltid hjelpe på husholdningsbudsjettet. Å skulle leve en måned på lavbudsjett tilsier også at man kutter andre utgiftsposter, og matbudsjettet er et annet lurt sted å undersøke. Konkurransen mellom matvarekjedene er intens, og de bruker ofte lokkepriser for å tiltrekke seg nye kunder. Mange husker nok “bleiekrigen” mellom matvarekjedene for noen år siden, der til og med svenskene hamstret bleier i Norge. Skal man leve på lavbudsjett gjelder det derfor å handle inn matvarer til riktig tidspunkt, samtidig som man drar nytte av alle medlemskap, slik som Trumf kortet.
En annen god idé er å planlegge familiens matbudsjett en uke i forveiene. Sett opp en liste for middagsmat fra mandag – søndag, og hvor mye matvarene koster. Å leve på lavbudsjett betyr å ha fullstendig kontroll over hvilke steder pengene tar veien.
Tilbered alltid maten på egenhånd, og sjekk alltid egen fryser og kjøleskap før det handles inn mat fra butikken. De fleste butikkjedene tilbyr også egne fordelsprogram som lar kundene spare opp poeng over tid.
Det mest kjente produktet er muligens Trump kortet, men også andre kjeder tilbyr lignende konsept. Ofte er det mulig å spare 2-3 prosent på utvalgte matvarer, samtidig som man opparbeider seg rabatter over tid. Nylig kunne vi lese om Robert som hadde 57 000 kroner til gode hos Kiwi. Slike summer tar fryktelig lang tid å spare opp, men det illustrerer likevel viktigheten av å bruke fordelskort.
