En måned på lavbudsjett

En måned på lavbudsjett

Når man sliter med å få pengene til å strekke til, kan en måned på lavbudsjett være løsningen. Mange kjenner seg nok igjen fra den tiden hvor de studerte, med lave inntekter fra Lånekassen og regninger som måtte betales. I realiteten finnes det også flere norske familier som lever under trange økonomiske kår, der de sliter med å få endene til å møtes i hverdagen. Problemet er noe man sjeldent snakker om, men offentlig statistikk viser at det blir stadig større forskjeller og flere fattige i Norge.

Så hvordan lever man på lavbudsjett, og hvilke utgifter er det realistisk å kutte? Å spare seg til fant er aldri en god løsning, men det finnes også noen utgifter man enkelt kan kutte. Ofte er det kun noen enkle steg som skal til for å bedre privatøkonomien, med mindre stress og ubehag. Mangel på penger kan fort tære på nervene, og det gjelder å ta de riktige grepene når problemet først oppstår. Her viser vi deg hvordan du går frem når målet er å leve en måned på lavbudsjett.

Lag et budsjett for husholdningen

Når privatøkonomien halter, skyldes det ofte at forbruket har oversteget inntektene over tid. Dyre forbruksvarer som elektronikk, hvitevarer, klær og feriereiser kan gjøre et solid innhugg i lommeboken sammen med andre utgifter. Første steg blir å sette opp et budsjett som viser hvor pengene tar veien, og hvilke inntekter man har å disponere. Her gjelder det å inkludere alle utgifter (både direkte og indirekte), samtidig som man legger inn en buffer for dårligere tider. På toppen av eksisterende regninger må du kalkulere hvor mye du forventer å bruke på andre formål i løpet av måneden. Målet er å bruke budsjettet som en oversikt over sparing, og hvilke steder man kan kutte forbruket. Å skrive inn formler i et elektroniske regneark gjør vanligvis jobben enklere, ved at tallene justeres automatisk.

Skal man leve en måned på lavbudsjett gjelder det å kutte alle unødvendige utgifter. Husleie, strøm, mat, forsikringer og kommunale utgiftsposter er noe man såklart må beholde. Derimot er det fullt mulig å fjerne utgifter relatert til kino, diverse abonnementer og fuktige byturer. Forbruksvarer er noe man burde styre unna så langt det lar seg gjøre, med mindre det er helt nødvendig. Når man har fjernet alle unødvendige utgifter er det på tide å reforhandle eksisterende avtaler, som oftest lar deg spare mest penger! I neste avsnitt tar vi en titt på lån, og hvordan de påvirker budsjettet ditt i form av rentekostnader.

Søk om refinansiering

Blant de som har behov for å leve en måned på lavbudsjett er det mange som sitter med kostbare lån og forfalte regninger. Lån med høy rente inkluderer slike finansielle produkter som varekreditt, kredittkort og forbrukslån. Med varekreditt menes kjøp av slike ting som hvitevarer, TV og spillkonsoll på kreditt. Mange butikker tilbyr i dag egne finansieringsordninger, der varene de selger betales ned over tid. Problemet er at denne løsningen ofte koster mye penger, med høye renter og dårlige vilkår for nedbetaling.

Skal man leve på lavbudsjett er det ekstra viktig å ta tak i disse forpliktelsene umiddelbart, der første steg er å søke om refinansiering. Å refinansiere gammel gjeld er enkelt og kan ofte føre til en rente som ligger langt under det man betaler i skrivende stund. Ta for eksempel en titt på tilbudet om refinansiering fra Bank Norwegian, med effektive renter ned mot 9,54 prosent. Målet er å kutte renteutgiftene til et minimum, og refinansiering er riktige stedet å begynne. Her sletter man simpelthen gammel gjeld og samler alle krav i én pakke med lavere renter.

Før man setter i gang med refinansiering av gammel gjeld er det viktig å bli kvitt alle inkassokrav og betalingsanmerkninger man måtte sitte med. Den beste løsningen er å laste ned en gratis kredittsjekk hos et av landets kredittbyrå, slik at man får full oversikt over hva man skylder.

Et godt eksempel er kredittbyrået Experian, som lar besøkende logge inn i med både personnummer og bankID. I Norge er det nesten umulig å skaffe refinansiering hvis man har inkassosaker stående i navnet sitt. Det skyldes at refinansiering er å regne som et lån uten sikkerhet, der banken ikke krever pant i noen av skyldners eiendeler. Da er det ekstra viktig å forsikre seg om at låntaker vil klare å tilbakebetale pengene og ikke slite med andre regninger.

Spar penger ved å bytte eksisterende abonnementer

Mange lar seg overraske over hvor enkelt det er å bytte leverandør av slike tjenester som mobiltelefoni, strøm, kabel-tv og internett. Nye selskap spiser stadig markedsandeler fra de etablerte kjempene og presser prisene nedover. Se for eksempel på mobiltelefoni og hva som har skjedd de siste årene.

Det er ikke mange år siden Norge ble dominert av de to kjempene Telenor og Netcom der prisene på et mobilabonnement fort kostet mellom 4 og 5 000 kroner i måneden. I dag er situasjonen nærmest snudd på hodet, med lave priser og høy konkurranse i markedet.

Mange nordmenn vet ikke hvor mye penger de kan spare på å bytte leverandør av utvalgte tjenester, da det kan være snakk om tusenvis av kroner. Undersøk i tillegg om det er mulig å kutte prisen på forsikring av slike ting som bil og innbo. Prisforskjellene er markante, og mer etablerte aktører har som vane å kreve en god del mer penger enn nykommerne.

Gå til innkjøp når varene er billigst

Man kan spare store beløp kun ved å kjøpe varer på riktig tidspunkt, der både drivstoff og matvarer er et gode eksempel. Drivstoff er billigst på søndag kveld og mandag morgen, og prisforskjellen har å gjøre med konkurransen i markedet. Det er ikke voldsomme summer man sparer på pumpeprisen ved hvert påfyll, men tallene begynner å øke over tid.

Kutter man kostnadene der man kan, vil det alltid hjelpe på husholdningsbudsjettet. Å skulle leve en måned på lavbudsjett tilsier også at man kutter andre utgiftsposter, og matbudsjettet er et annet lurt sted å undersøke. Konkurransen mellom matvarekjedene er intens, og de bruker ofte lokkepriser for å tiltrekke seg nye kunder. Mange husker nok “bleiekrigen” mellom matvarekjedene for noen år siden, der til og med svenskene hamstret bleier i Norge. Skal man leve på lavbudsjett gjelder det derfor å handle inn matvarer til riktig tidspunkt, samtidig som man drar nytte av alle medlemskap, slik som Trumf kortet.

En annen god idé er å planlegge familiens matbudsjett en uke i forveiene. Sett opp en liste for middagsmat fra mandag – søndag, og hvor mye matvarene koster. Å leve på lavbudsjett betyr å ha fullstendig kontroll over hvilke steder pengene tar veien.

Tilbered alltid maten på egenhånd, og sjekk alltid egen fryser og kjøleskap før det handles inn mat fra butikken. De fleste butikkjedene tilbyr også egne fordelsprogram som lar kundene spare opp poeng over tid.

Det mest kjente produktet er muligens Trump kortet, men også andre kjeder tilbyr lignende konsept. Ofte er det mulig å spare 2-3 prosent på utvalgte matvarer, samtidig som man opparbeider seg rabatter over tid. Nylig kunne vi lese om Robert som hadde 57 000 kroner til gode hos Kiwi. Slike summer tar fryktelig lang tid å spare opp, men det illustrerer likevel viktigheten av å bruke fordelskort.

Hvordan finansiere billappen så billig som mulig

Mange nordmenn ser med glede frem til dagen de fyller 18 år. Da blir man myndig, noe som betyr at man kan kjøpe alkohol og stemme ved kommune- og stortingsvalg. I tillegg er man berettiget til å kjøre bil. Det vil si: kun hvis man klarer å få billappen. Det finnes strenge regler for hvem som får lov til å kjøre bil i Norge, og kostnadene ved å ta lappen er også forholdsvis høye.

I 2016 sjekket E24 prisene på å ta billappen i Norge. Konklusjonen var at det kostet mellom 25,000 og 30,000 kroner for en totalpakke. I de senere årene har man også sett en svak økning i pris.

Skrape sammen nok penger

For nordmenn flest er det tre scenarioer som går igjen:

1) Jobbe ved siden av skolen og spare opp penger.
2) Få hjelp av foreldrene.
3) Låne penger fra banken eller familiemedlemmer/venner.
4) Søke om offentlige tilskudd i form av lån eller studiestøtte. For eksempel har Lånekassen innført en ny ordning med lån for de som ønsker å ta lappen på lastebil.

La oss gå gjennom hvert eneste alternativ.

Deltidsjobb

Problemet med å spare opp mellom 25,000 og 30,000 kroner for en 18-åring er at man som regel ikke har så veldig høy lønn. Deltidsjobber for yngre ligger ofte på tarifflønn. Det betyr at man trenger å jobbe veldig mye for å spare opp slike summer.

Et annet problem er at man ikke har mulighet til å ta heltidsjobb. Ungdom mellom 16 og 18 år er som regel på videregående skole på dagtid. Derfor kan det sees på som urealistisk å skulle betale billappen selv.

Familien kan støtte deg

Mange norske foreldre gir billappen i gave til sønnen eller datteren sin. Dette kommer ofte som en konfirmasjonsgave. Andre legger enkelte betingelser på at de skal finansiere lappen. For eksempel kan det være et krav at barnet ikke begynner å snuse/røyke før de fyller 18.

Hvis man ikke har mulighet for støtte hjemmefra eller å spare opp penger gjennom arbeid, så står man kun igjen med én mulighet. Det er å låne penger.

Betale for lappen på “krita”

Det finnes mange forbruksbanker som kan låne deg penger til billappen. Riktignok finnes det noen krav du skal oppfylle. Blant annet skal du være 18 år for å få lånesøknaden innvilget. Det vil si at du ikke kan begynne med kjøreopplæringen før du har blitt myndig. I tillegg skal du kunne vise til en form for fast inntekt.

Du kan også høre med kjøreskolene om de tilbyr en form for nedbetalingsplan. Husk på at du blir nødt til å presisere at du ikke er interessert i å betale renter til kjøreskolen. Totalkostnaden på lånet bør være helt klart for deg før du blir med på en slik avtale.

Bør man hente penger privat

Økonomisk hjelp fra venner eller familiemedlemmer kan være et godt alternativ til forbrukslån. Jeg har gått gjennom noen av hovedpunktene rundt lånefinansiering tidligere. Renten vil (forhåpentligvis) være betydelig lavere. I tillegg er det kanskje litt mer behagelig å låne penger av noen man kjenner.

Allikevel skal du være varsom når du inngår slike avtaler. Det å blande ”business and pleasure” kan gi noen stygge utfall. Du bør for all del utelukkende spørre bekjente om lån hvis du er 100 % sikker på at du klarer å betale pengene tilbake innenfor rimelig tid.

Tips for å få lavest mulig kostnad

Fokuset bør først og fremst være å finne det beste tilbudet når du skal ta lappen. Det er mye penger å spare på å gjøre litt research før man begynner med kjøretimer. Her viser vi deg hvordan du kan spare en del penger på å gjøre riktige og kloke valg.

Les deg ordentlig opp på teorien

Teoriprøven koster i skrivende stund 640 kroner. Hvis du får for mange feil, så blir du nødt til å ta prøven igjen. Det betyr at du også må betale eksamensavgiften én gang til. Alt handler om å være godt forberedt. Faget er egentlig ikke vanskelig, og det går kun på å legge inn en god innsats før man avlegger teoriprøven.

Du kan holde deg oppdatert på priser via Vegvesenets nettsider.

Sjekk prisen hos flere kjøreskoler

Hvis du bor i tettbygde strøk, så er det stor sannsynlighet for at du har flere alternativer når du skal velge kjøreskole. Prisene er veldig variable.

Ikke alle kjøreskoler oppgir timepris på nettsidene sine. De vil heller at du kontakter dem, noe som øker sannsynligheten for at de kaprer deg som kunde. Du bør sette opp en liste over alle aktuelle kjøreskoler. Deretter ringer du dem én etter én for å høre om totalprisen de kan tilby. Etter hvert sitter du igjen med en fin oversikt som gjør det lettere å ta en god økonomisk beslutning.

Tren med mor og far

Selve oppkjøringen koster et par tusen kroner. Hver gang du stryker vil du altså tape rundt 2000,-. Derfor bør du jobbe knallhardt for å øke sannsynligheten for å stå første gangen. Forhåpentligvis har du en mor, far eller onkel/tante som gidder å øvelseskjøre med deg. Ikke bare er det billigere enn å kjøre med et familiemedlem, men det er også god øving å kjøre med forskjellige biler.

Billappen og finansiering

Friheten av å kjøre bil kan virke som en drøm. For mange blir dessverre drømmen utsatt fordi de ikke har råd til å betale opp mot 30,000 norske kroner. Heldigvis finnes det løsninger.

Du bør se på alle mulige alternativer før du vurderer å ta opp kreditt. Det å pådra seg gjeld i ung alder er noe man skal være veldig forsiktig med. Allikevel finnes det situasjoner hvor et lån er eneste utvei. I de situasjonene er det også veldig viktig at du velger finansieringen med best betingelser. Husk på at du bør prøve å få så lave rente- og gebyrkostnader som overhodet mulig. I tillegg skal du velge en nedbetalingsplan som er realistisk for deg og din privatøkonomi.

Om nedbetaling av privatlån

Lån uten sikkerhet er den mest fleksible finansieringsformen man kan ta opp. Finansieringen trenger ikke være knyttet opp mot en dyr eiendel (som leilighet, hus, hytte, bil, etc.).

Man kan låne akkurat så mye penger som man har behov for. Det er ikke noe krav om at man må ha opprettet en bedrift for å få tilgang til kapital. Bare i Norge finnes det et titalls banker som tilbyr forbrukslån.

Og, ikke minst, man kan selv velge hvor lang tid man skal bruke på å nedbetale lånet. Men er det egentlig bra å betale ned lånet kjapt? Eller bør man bruke så lang tid som overhodet mulig? Hva er normal nedbetalingstid?

Norske myndigheter har valgt å innføre nye, og langt strengere retningslinjer for nedbetaling av lån uten sikkerhet. Den opprinnelige pressemeldingen finner du på finanstilsynets hjemmeside (ekstern link)

Alle disse spørsmålene vil du få svar på i denne artikkelen.

Hva er nedbetalingstid og hvordan vil lånets avdrag se ut?

Denne type spørsmål blir enklest besvart ved å vise til et eksempel. La oss si at du ønsker å pusse opp hytta. Kostnaden blir på rundt 150,000 kroner.

Heldigvis har du spart opp 50,000, og trenger et forbrukslån for å dekke de resterende kostnadene. Du åpner bankens nettside og begynner å fylle inn lånesøknaden. Etter en liten stund blir du spurt: ”Hvor lang tid ønsker du å bruke på å betale ned lånet?”.

Det vil være en betydelig forskjell på hvorvidt du velger å betale lånet ned over 2 år eller 5 år. Grunnen er enkel: det finnes mange kostnader forbundet med det å ha et forbrukslån liggende over lengre tid. Dette er kostnader som forsvinner i det sekundet du har gjort din siste nedbetaling.

La oss gå gjennom hvilke kostnader du må regne med.

Kostnader du må tenke på når du søker i banken

Det koster nemlig en del penger å betjene gjeld på grunn av rentene. Dette er utgiftene som bankene ikke snakker så mye om, men som er viktig å vite:

Termingebyr

Hver gang du betaler avdrag vil banken legge på et lite ekstragebyr. La oss si at dette gebyret ligger på 100 kroner. Hvis du har et lån du betaler over 2 år, så vil kostnaden forløpe seg til 2400,- (24 måneder * 100 kroner).

Men hvis du velger å betale ned lånet over ett år, så vil denne kostnadene halveres.

Økende rentekostnader

Desto lengre du har et privatlån, desto høyere vil rentekostnadene bli. Renten blir bestemt ut fra hva du har igjen å betale. Du vil altså få et billigere lån dersom du klarer å betale ned kjappere.

Blant portalene som har spesialisert seg på dette området finner vi Billigeforbrukslån. Selskapet har analysert forskjellige lån til forbruk i Norge (både med og uten sikkerhet). Resultatet er en detaljert liste over hvert banktilbud. Klikk på linken for mer info om billigeforbrukslån.no.

Du tenker kanskje at det kun er fordeler med å velge en lav nedbetalingstid når man søker forbrukslån. Det er ikke helt sant. La oss se litt på hvilke utfordringer som kan dukke opp.

Risiko for å havne i betalingsuføre

Du skal ikke slavisk følge den gylne regelen om å betale ned lånet så kjapt som mulig. Det vil si: du bør ikke overvurdere din egen evne som låntaker. La oss si at du i dag har en stabil inntekt på 35,000 kroner. Du har bestemt deg for å betale ned forbrukslånet over kun ett år. Det gjør at ditt månedlige budsjett ser slik ut:

Husleie: 8000 kroner
Mat: 4000 kroner
Andre utgifter (telefon, internett, strøm, etc.): 10,000 kroner.
Transport: 5000 kroner.
Nedbetaling av privatlån: 8000 kroner.

Det er nemlig et problem med å bruke så store deler av budsjettet sitt på nedbetaling av kredittgjeld. For hva skjer egentlig hvis du av en eller annen grunn ikke har penger en måned? Hele nedbetalingsplanen din kollapser, og du må plutselig ut med 16,000 neste måned – noe som er cirka halvparten av inntekten din.

Tall som ble publisert av nettavisen E24 viser at nordmenn ofte havner i en ond spiral når de misligholder gjeld. Hvis man først begynner å ignorere avdragene på lånene sine, så er det stor sannsynlighet for at man havner i en dårlig situasjon veldig kjapt.

Sparekonto minimerer risikoen for misligholdelse og betalingsanmerkninger

Derfor bør du alltid legge av litt penger til sparing når du betaler ned lån. Uforutsette hendelser vil alltid kunne forekomme. Tenk deg at bilen din må på reparasjon, noe som kan koste opp mot 20,000 kroner. Eller at du blir nødt til å kjøpe en ny vaskemaskin fordi den gamle kortslutter. Det vil velte hele budsjettet ditt.

Har du allerede gått i fellen og valgt en for kort nedbetalingstid? Du kan alltid kontakte banken for å høre om de kan hjelpe deg. Norske forbruksbanker er først og fremst opptatt av å få tilbake pengene de har lånt ut. Derfor er de også i stor grad villige til å hjelpe deg med bedre nedbetalingsbetingelser.

Konklusjon av gjennomgangen

Hovedprinsippet er enkelt. Man skal alltid kvitte seg med kredittgjeld så fort som mulig. Privatlån uten sikkerhet har betydelig høyere renter enn andre typer lån. Derfor skal man gjøre alt i sin makt å kvitte seg med denne type gjeld så fort det kan gjøres.

Allikevel er du nødt til å se på hva du kan ta deg råd til. Husk på at uforutsette hendelser kan skje. Derfor er det viktig at du sparer opp en liten ”buffer” samtidig som du betaler ned på lånet. Det er utrolig kjedelig å måtte kutte i mat- og transport-kostnaden fordi forbruksbanken ønsker at du holder deg til den overambisiøse nedbetalingsplanen. Prøv for all del å unngå å havne i en slik situasjon.